Book Your Trip

Litt om ulikeFiskeslag

Med Helgealndskysten som nærmeste nabo er det nesten en selvfølge å ta seg en fisketur når du er hos Polarcamp. I gamle norskbøker sto det at dette var Norges rikeste fiskeområde. Her er de vanligste fiskene du kan forvente å få på kroken.

.

Sei

Seien kan bli opptil 120 cm lang og veie over 20 kg. Den er kraftig og muskuløs, og dermed en utfordring å få på kroken. Buken og sidene er sølvgrå, mens ryggen er mørkere. Den forekommer fra 0 – 300 meters dyp.

Makrell

Makrellen er hurtigsvømmende, og opptrer i store stimer fra Marokko i sør til Finnmark i nord. Med sin karakteristiske utseende er den lett å få øye på i vannet. Makrellen oppholder seg ofte i stimer, og svømmer i øvre vannlag.

Lyr

Lyren er lett å filetere, og egner seg godt som matfisk. Den mørke sidelinjen som buer kraftig bak første ryggfinne gjør det lett å skille denne fisken fra sei. Lyren kan bli opptil 130 cm lang og 13 kg, og er en vanlig fisk langs Helgelandskysten og her i Sørfjorden.

Lange

Med sin lange smale kropp kjenner man fort igjen igjen langen. Langen kan bli opptil 210 cm og 45 kg, men blir vanligvis ikke lenger enn 1 meter. Du fisker den på 100-1000 meters dyp, men oftest rundt 300-400 meter. Dette er en god matfisk som ligner mye på torsk.

Kveite

Den karakteristiske kveita gjør seg godt som matfisk. Det er den største av flyndrefiskene, og er lett å kjenne igjen med sin flate form. Utenfor Polarcamp fisker vi oftest kveita mellom 10 til 40 meters dyp, på sandbunn.

Uer

En dypvannsfisk som lever mellom 100-1000 meters dyp. Ueren er kjent for å ha bulende øyne når den dras opp på grunn av sterke trykkendringer på vei til overflaten. Den kan bli opptil 100 cm lang og 15 kg, og regnes som en god matfisk.

Hyse (kolje)

Hysa, med sitt karakteristiske utseende, kan bli 110 cm lang og opp til 20 kg tung. Den har et fremtredende overbitt, liten skjeggtråd og tydelig sidelinje. Den er lett å kjenne på den store svarte flekken under fremste ryggfinnen. Hysa er en bunnfisk, og finnes på 40 – 300 meters dyp.

Laks

Laksen gyter i ferskvann, men lever det meste av sitt liv i havet. Når lakseungene er 2-5 år forlater de elva og drar ut i havet hvor de foretar den lange næringsvandringen. En voksen hannlaks kan trolig bli opptil 1,5 meter lang og veie mer enn 40 kg.

Breiflabb

Også kalt sjødjevel grunnet sitt store hode og sitt veldige gap. Det er ikke vanskelig å kjenne igjen en breiflabb. Den kan bli opptil 200 cm lang og veie mer enn 98 kg. Den finnes fra fjæra og ned til 600 meters dyp. Tross sitt spesielle ytre er breiflabben en god matfisk.

Brosme

Med dens lange ryggfinne er brosmen enkel å kjenne igjen. Den kan bli opptil 130 cm lang og 20 kg. Finnes ofte i dype fjorder og trives best på 200-500 meters dybde. Brosmen regnes som en god matfisk.

Piggvar

Piggvaren er en flyndrefisk som oppholder seg på sandbunnen. Med sitt faste, hvite kjøtt er piggvaren å regne som en høyt skattet matfisk. Den kan bli opptil 1 meter lang og 25 kg, og har en meget høy salgspris.

Makrellstørje

Også kalt tunfisk. Dette er en sjelden fiskeart som kan forekomme langs norskekysten i sommerhalvåret. Maksimal lengde er over 300 cm, men det vanligste er opptil 200 cm. Makrellstørje finnes i stimer på 50-1000 fisk, og oppholder seg rundt 100 meters dyp.

Rødspette

En lett gjenkjennelig flyndrefisk med røde “spetter” på oversiden. Den blir normalt ca 50 cm og veier rundt 1 kg, men enkelte hunner kan bli opptil 100 cm og veie over 7 kg. Arten er tallrik i Nordsjøen, og oppholder seg på sandbunn på rundt 250 meters dyp.

Steinbit

Steinbiten er lett å kjenne igjen ved den lange ryggfinnen som går fra nakken og helt bak til sporen. Både gråsteinbit og flekksteinbit er gode matfisker. Steinbiten kan bli opp til 125 cm, og 20 kg, og finnes ned til 450 meters dyp.

Sild

En utpreget stimfisk med en mengde anvendelsesområder. Ofte kalt “havets sølv” grunnet sin farge og økonomiske betydning. Silda kan bli opptil 40 cm lang, og har en tett kropp med store blanke skjell og stor kløftet halefinne. Når silda er voksen (2,5-4,5 år) kalles den feitsild.

Sjøørret

I Norge lever sjøørreten mer eller mindre tallrik langs hele kyststripen. Sjøørreten kan i sjeldne tilfeller bli over 14 kg. Under gytevandringen går den opp i ferskvann og vassdrag på lik linje med laksen.

Ulke

En godt kamuflert fisk som liker seg på sandbunn hvor den gjerne graver seg ned. Får du imidlertid øye på en ulke er den ikke vanskelig å kjenne igjen med sitt flate hode og piggete kropp. Ulke regnes som god matfisk, og finnes fra fjæra og ned til 250 meters dyp.